vadsø, varanger museum

Varanger museum

Varanger er Norges ytterpunkt i nordøst. Det ligger på 70 grader nord som er like langt øst som Istanbul. Nærmeste nabo er Finland og Russland. De fem kommunene Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Sør-Varanger strekker seg over 8380 km2 og har et innbyggertall på 20.000. Området er omgitt av Barentshavet, og har en flora og fauna som ellers er sjelden i Norge. Den geografiske nærheten til riksgrensene har formet Varanger til et samfunn som i dag har en unikt sammensatt befolkning.

Varanger museum består av tre avdelinger som ligger i Vardø, Sør-Varanger og Vadsø ved Varangerfjorden. Museet dokumenterer og formidler den flerkulturelle historien i Norges nordøstligste grenseområde. De forskjellige avdelingenes ansvarsområde er pomorhistorie (Vardø), grensehistorie (Sør-Varanger) og kvenhistorie (Vadsø). Samtidig beskjeftiger alle tre enheter seg med lokalhistorie i eget område.

Varanger museum ønsker å gi et opplevelsesrikt innblikk i Varanger og nordområdets historie, natur og kultur.

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum

Vadsø var i utgangspunktet et mindre fiskevær ved fjorden. Den første befolkningen bodde på Vadsøya. Senere flyttet befolkningen til fastlandet. Ekspansjon i fiskeriene og blomstrende handel med russerne allerede fra 1600-tallet gjorde Vadsøområdet til et attraktivt område for tilreisende fiskere, handelsmenn og embetsmenn. I 1833 fikk Vadsø bystatus. Da bodde det ca. 230 personer i byen. På den tid var boligene stort sett små tømmerhus dekket med torv til isolering. Noen bodde i torvgammer. Det meste av bebyggelsen var nær sjøen og fiske som var viktigste næringen.

I 1830 og 1840 - årene begynte en omfattende migrasjon til Vadsø. Ekspansjon i fiskeriene og sterk byutvikling var hovedfaktorene som gjorde at kvener migrerte fra Finland, Russland og Nord-Sverige til fjord- og kyststrøk av Finnmark. Vadsø ble snart et hovedområde for kvensk bosetning i Nord-Norge og ble kalt «Kvenhovedstaden». Omkring 1870 var godt over halvparten av byens befolkning finsktalende. Som et resultat av den store migrasjonen vokste det fram to nye bydeler; Ytre og Indre kvenby. Disse lå øst og vest for Nordmannsbyen, som var navnet på sentrum og bydelen der det hovedsakelig bodde nordmenn.

Fortsatt i dag er bylivet preget av kvensk/finsk språk og kultur, og det finnes en rekke kvenske/finske navn i bygninger og etternavn blant byens innbyggerne.